Musikkåret 2021 oppsummert. Her er det kruttsterke album, fra det store utland og av norske musikere. Så har det jo vært en og annen konsertopplevelse, selv om det burde ha vært ti ganger så mange.
Colonel Roger er ute med oppfølgeren til den selvtittulerte debuten fra 2017. Ventetiden har vært i overkant lang, men med et resultat som dette er det vanskelig å sitte her og surmule.
The Wilhelmsens-favorittene i White Trash Blues Band er endelig klare med sitt lenge etterlengtede debutalbum, "We Got Time to Waste", og de fem herrene svikter oss ikke. De klarer derimot å imponere stort, med en variert, knallhard, rock'n'roll-fest av ei skive.
Sturle Dagsland er et fenomen som vanskelig lar seg beskrive med ord. Opplevelsen er rett og slett unik. Med poetisk innlevelse har vi gjort et forsøk på vår kanskje vanskeligste konsertomtale til nå.
Den fintfølende, kraftfulle og meget eksperimentelle gitaristen Eivind Aarset er ute med sitt siste verk i dag, et prosjekt det oser kraft og dynamisk atmosfære med stort vingespenn av. Og hva betyr det, spør du kanskje...
Tiden går og den er i stadig forandring. Og med tiden følger det folk. Folk og fe av alle slag. Men her og nå, skal det handle om folk. Folk og musikken som i en eller annen form har en tendens til å bli med på lasset.
The Hypogean er et krevende verk, det evner å trykke på alle knappene i det sensoriske apparatet, det leverer høye målinger på den euforiske skala. Men, som en god vin trenger det luft, man må rett og slett ha litt rom rundt seg. Det er vanskelig å sitte stille.
Endelig, etter ni års venting kom oppfølgeren til Rise, Vulcan Spectre. Ikke at disse gutta har ligget på latsida i disse årene – vi har fått Obliteration og det helt enorme Black Viper i mellomtida. Nå var det altså tid til å glede verden med det beste thrash metal-bandet fra Norge igjen.