Den siste måneden har Byscenen i Trondheim vært under beleiring. De involverte har vært en sekskløver kledd i dress og vernemaske, bevæpnet med baseball bat, brekkjern og andre slagvåpen. I salen har til sammen 10 500 publikummere danset ompa til de dør, for djevelens orkester viste ingen nåde fra scenen.

Kan musikk være grønn eller blå?

Gleden ved å oppdage ny og god musikk er fortsatt like stor. Jeg håper dette bare er starten fra denne brasilianske kanten, for nå følger jeg med. Jeg har ikke tenkt å slippe taket i denne fenomenale artisten.

På en konsert med Romano så får musikken tale for seg selv, det bys ikke på noe anekdotisk småprat mellom sangene. Ikke driver han og stemmer og bytter gitarer så ofte heller, så perlene kommer tett på denne snoren. Det blir ikke særlig bedre enn dette.

Det er noe med den energiske poppen som spilles på trommer, bass, gitar og en synth som resonnerer godt i oss med rockefot.

Sirkelen symboliserer evighet, det tar den tiden det tar.

På signingsferd i Cosmos med nytt materiale. Som en Old Man sitter vi igjen med Wild Dreams, og ønsker de var Still Here i en River av Echoes. Can’t Help It.

Vi er mange som elsker The Waterboys! Hvordan vet jeg det? De kom bort til meg og sa det.

Slomosa er en treig, seig og fuzzete kamel som ikke trenger å svelges. Denne opplevelsen lagrer vi i pukkelen.

Satans kvinnfolk inviterer til heksesabbat på selveste kvinnedagen.

Andreas Ulvo starter deretter å stryke pianoet med denne lokken. Nei, det er ikke tangentene han stryker...