Tor Ærlig & Detektivene slapp sitt lenge etterlengtede debutalbum i fjor høst, et album jeg skulle ha omtalt sånn cirka hver eneste helg siden oktober, men som av ymse grunner har blitt liggende som en godt bevart hemmelighet. Det håper jeg virkelig at det blir slutt på, for denne utgivelsen fortjener å være i mange norske hjem.
Norsk
Jim Stärk-sjefen leverer en vakker, melodiøs og flott solodebut, ni år etter sin forrige utgivelse. Det er ikke mange forunt å holde formen ved like i bortimot et tiår.
Norsk prog lever, og leverer! Monograf er intet unntak, og med debutskiva Nadir bekrefter de påstanden om at i Norge er verdens progmetropol for tiden. Og; denne gangen skal du ikke være kjip, så denne velger du på vinyl!
The Wilhelmsens var veldig fornøyd da Erling Ramskjell takket ja til å streame en konsert fra stua hjemme på Hamarøya. Som den første i det som kan bli en liten serie av usedvanlig fine konserter leverte saltdølen en vakker, stemningsfull og djevelsk barsk konsert for noen hundre heldige seere/lyttere. Dette skjedde i kveld, mellom kl.20:00 og 20:45. Og litt om det som skjedde i forkant.
Mitt nye favorittband, Mats Mawa, bydde på streamet konsert i kveld, samme dag som de slapp sitt andre album, "Rock Omelette". Det har jeg sett fram til hele uka, og selv om jeg vel egentlig var sikker på at de er et knakende godt liveband, så var det med en viss spenning jeg logget meg på.
Når Brakkesyke 2020 arrangerer konsert med Erik Lukashaugen blir det selvsagt til Koiesjuke. Elverumsmannen med fire kruttsterke, fine og vakre album i visesjangeren på samvittigheten klasket til med en minneverdig time fra hytta si.
Det Oslo-baserte bandet Mats Wawa slipper i dag albumet "Rock Omelette". Omelett-delen sier ganske så mye om bandet, siden det er umulig å komme opp med en mer treffende matmetafor for å beskrive det de holder på med.
Torgeir Waldemar er en av landets fineste singer/songwritere. Punktum. Det er ikke diskuterbart. Jeg har allerede rukket å se denne herlige artisten 5-6 ganger, og det har vært like flott hver eneste gang. Spørsmålet i kveld var om avstand, stream, dårlig lyd (?) og kunstig setting ville gjøre konsertopplevelsen veldig annerledes, og i så fall - mye dårligere.
Sugarfoot som trio, livestreamet fra Moskus Scene. Nok en kveld med musikk-snop, med andre ord. Jeg var litt spent på hva en halvering av bandet ville gjøre med låtene, og det gjorde jeg rett i. For dette var spennende, og dritstilig.
Musikeren Roar Dons har med sitt andre album tatt musikalske sjumilssteg, og levert et album det står stor respekt av. Sammen med kona Sif la han turen til New York for å jobbe sammen med noen av de beste i bransjen. Sånt noe blir det resultater av.