Da dette bestillingsverket var i sin spede begynnelse ble det antatt, mye på grunn av musikersammensetningen, at det ville låte litt som Alice Coltrane (Johns kone) og Pharao Sanders og/eller Miles Davis og Jimi Hendrix blandet sammen, men istedenfor har vi en gjeng som alle har vært innom hardrockbandet Spidergawd og som låter mer i området Keith Jarretts "Belonging" med Palle Danielsson, Jon Christensen og Jan Garbarek.
Andreas Ulvo starter deretter å stryke pianoet med denne lokken. Nei, det er ikke tangentene han stryker...
"Overaltover" er albumet Erling Ramskjell har drømt om å gjøre i lang tid. Når albumet nå er ute i verden er det bare å konstatere at drømmen ble til en nydelig virkelighet, for med ti ulike duettpartnere har han skapt ni perler av noen låter.
Første låt ut er «The Entertainment Industry», men dette er på ingen måte en vare ment for industriell masseproduksjon eller for massekonsum. Shit hvor det svinger.
Alle kan ikke være ei stjerne i melkeruta. Noen må også være en komet
Den fintfølende, kraftfulle og meget eksperimentelle gitaristen Eivind Aarset er ute med sitt siste verk i dag, et prosjekt det oser kraft og dynamisk atmosfære med stort vingespenn av. Og hva betyr det, spør du kanskje...
The Hypogean er et krevende verk, det evner å trykke på alle knappene i det sensoriske apparatet, det leverer høye målinger på den euforiske skala. Men, som en god vin trenger det luft, man må rett og slett ha litt rom rundt seg. Det er vanskelig å sitte stille.
Ut fra bandnavnet Slow Is The New Fast har jeg lyst til å tenke at denne gjengen også, i likhet med meg, har observert at verden raser alt for fort avsted. Det kan selvfølgelig hende at jeg tar feil med mine refleksjoner, men da er jo det fine med kunst, og kanskje særlig musikk, at jeg som lytter og bruker kan legge inn akkurat det jeg opplever når jeg sitter der midt i dette universet av en kunstform.
The Wilhelmsens var veldig fornøyd da Erling Ramskjell takket ja til å streame en konsert fra stua hjemme på Hamarøya. Som den første i det som kan bli en liten serie av usedvanlig fine konserter leverte saltdølen en vakker, stemningsfull og djevelsk barsk konsert for noen hundre heldige seere/lyttere. Dette skjedde i kveld, mellom kl.20:00 og 20:45. Og litt om det som skjedde i forkant.
Thomas Bergsten er en sjelden blomst, en unik musiker, og en kunstner i ordets rette forstand. Han har et band som skjønner han like godt som han skjønner dem, og skjønt at de er en solid enhet, er de også individualister som for det meste drar i akkurat samme retning.
Finner du veien inn vil du forstå det vakre språket som åpenbarer seg. Det er et språk uten ord der bilder uten lerret fletter seg sammen med følelser du kanskje ikke trodde du var i besittelse av. De kaller seg Husmo HAV, og kan best beskrives som et detaljert økosystem i lyd og bilde.
Jeg var ikke sikker på hva det var som traff meg første gangen jeg hørte Sex Magick Wizards. En slags hard bop jazz med huggtenner og masse vreng. En voldsom kraft drevet av en uendelig energi.