Tuva Halse Quintet byr på en eksistensiell tvist-pose med sitt album Two. Da er det umulig å holde fingrene vekk fra godteskålen. Som alle, så har jeg min favoritt. Uten tvil, så er det den biten som er mystisk, jeg liker best. Hva er din favoritt?

Ta turen til Dokkhuset torsdag 25 januar, så får du kanskje smake på alle bitene.
Tentetten Avant Folk med orkesterleder Frode Haltli i spiss setter alterdørene på vid vegg med "Triptyk". Med fare for diverse frontkollisjoner mellom sjangere, slippes musikken løs og omringer oss som lytter. Dette er komposisjoner som kommer i mot oss og slipper oss inn i en verden der ulike musikalske retninger flettes sammen til et lydlandskap der fortid møter fremtid.
Da dette bestillingsverket var i sin spede begynnelse ble det antatt, mye på grunn av musikersammensetningen, at det ville låte litt som Alice Coltrane (Johns kone) og Pharao Sanders og/eller Miles Davis og Jimi Hendrix blandet sammen, men istedenfor har vi en gjeng som alle har vært innom hardrockbandet Spidergawd og som låter mer i området Keith Jarretts "Belonging" med Palle Danielsson, Jon Christensen og Jan Garbarek.
"Overaltover" er albumet Erling Ramskjell har drømt om å gjøre i lang tid. Når albumet nå er ute i verden er det bare å konstatere at drømmen ble til en nydelig virkelighet, for med ti ulike duettpartnere har han skapt ni perler av noen låter.
Første låt ut er «The Entertainment Industry», men dette er på ingen måte en vare ment for industriell masseproduksjon eller for massekonsum. Shit hvor det svinger.
Den fintfølende, kraftfulle og meget eksperimentelle gitaristen Eivind Aarset er ute med sitt siste verk i dag, et prosjekt det oser kraft og dynamisk atmosfære med stort vingespenn av. Og hva betyr det, spør du kanskje...
The Hypogean er et krevende verk, det evner å trykke på alle knappene i det sensoriske apparatet, det leverer høye målinger på den euforiske skala. Men, som en god vin trenger det luft, man må rett og slett ha litt rom rundt seg. Det er vanskelig å sitte stille.
Ut fra bandnavnet Slow Is The New Fast har jeg lyst til å tenke at denne gjengen også, i likhet med meg, har observert at verden raser alt for fort avsted. Det kan selvfølgelig hende at jeg tar feil med mine refleksjoner, men da er jo det fine med kunst, og kanskje særlig musikk, at jeg som lytter og bruker kan legge inn akkurat det jeg opplever når jeg sitter der midt i dette universet av en kunstform.
The Wilhelmsens var veldig fornøyd da Erling Ramskjell takket ja til å streame en konsert fra stua hjemme på Hamarøya. Som den første i det som kan bli en liten serie av usedvanlig fine konserter leverte saltdølen en vakker, stemningsfull og djevelsk barsk konsert for noen hundre heldige seere/lyttere. Dette skjedde i kveld, mellom kl.20:00 og 20:45. Og litt om det som skjedde i forkant.
Thomas Bergsten er en sjelden blomst, en unik musiker, og en kunstner i ordets rette forstand. Han har et band som skjønner han like godt som han skjønner dem, og skjønt at de er en solid enhet, er de også individualister som for det meste drar i akkurat samme retning.