Sakralt Og Fengende Fra Nordgarden

Våren 2019 gikk Terje Nordgarden inn i Studio Paradiso sammen med Yngve Jordalen (bass - spiller bl.a. med The Northern Belle), Terje Engen (trommer) og Henrik Mosnes (keys), spilte inn ni låter live med Marcus Forsgren (Jaga Jazzist, Lionheart Brothers) som produsent, og fikk nydelig hjelp av Lise Voldsdal (strykere - har bl.a. spilt med Verdsmannen Thorbjørnsen, Claudia Scott, Asbjørn Ribe, Paul Henriksen, Tom Roger Aadland ) og Oslo Gospel Choir der det trengtes.

Nordgarden er merkelig lite kjent her til lands, til tross for at mannen har spilt mer enn tusen konserter rundt om i Europa og USA, er streamet over en million ganger bare på Spotify, har varmet opp for A-Ha, og nylig spilte i Royal Albert Hall sammen med de ypperste bluesartistene Norge har å by på. Nå når Terje synger på norsk er fokuset naturligvis på en turné her i landet, og han har allerede booket rundt tretti konserter. Så, ønsker du å høre hvordan dette låter live så er mulighetene gode for at han spiller et sted nær deg. Sjekk ut hjemmesiden hans for mer informasjon.

Å, Herre vis oss nåde
For vi vet ikke hva vi gjør
Å, Herre vis oss nåde
Vi er nå
Men alt er slik som før

Det låter som om Johnny Cash har stått opp og tatt kassegitaren fatt når "Herre, vis oss nåde" åpner Korsvei, og ei sakral, mørk og bibelsk stemning skapes øyeblikkelig. Når Terje begynner å synge dempes den sakrale følelsen, mye fordi han synger så rent og flott, stemmebåndene er finkalibrerte, og låten beveger seg litt vekk fra det heftig mollstemte. Men med Mosnes sitt orgel inn i lydbildet dras vi mot det sakrale igjen, og det føles som om dette er en urgammel salme, en salme som har vært sunget rundt om i kirker i årtier. En kruttsterk start på skiva, og en låt som gjør jobben med å fange min interesse øyeblikkelig. En åpningslåt som gjør det en åpningslåt skal gjøre.

En annen låt som har mer eller mindre samme effekt på meg er "Hva har jeg gjort", en pianobasert blues som sender tankene i retning Tom Waits og hans 70-tallskatalog. Alle som kjenner oss vet at jeg da skryter frekt og uhemmet, og det er skryt som er på sin plass. Det er sløyt, det er kult, det er småjazza, det hele oser av Lucky Strike og bourbon, og det synges selvsagt om dama som dro og forlot vår mann farlig selvmedlidende.

I den andre enden av skalaen finner vi tittelsporet. "Korsvei" handler riktignok om et forhold som er utsatt for prøvelser, iblandet tårer, snørr og en storm. Men her durer bandet avgårde, Terje plukker lekkert på gitaren sin i Mark Knopfler-stil, og det hele framstår som en pop-låt perfekt for radiospilling. Det samme kan sies om en av mine umiddelbare favoritter, "Ingenstedshen", en temmelig lett og fin låt, med ei melodilinje som fester seg øyeblikkelig, pyntet med fingerplukking og et fin-fint komp og nydelig koring. Dette er en låt som vil gjøre seg i bilen om fire-fem måneder, med taket nede og vinden i håret.

Terje skriver at han så sin far gråte en gang i livet, og det var da han spilte "Sang til min far" for ham, to uker før han døde. Sterkt, og naturlig nok etter å ha hørt sangen, som formidler noen av de båndene som er mellom far og sønn. At Lise Voldsdal spiller vakkert og tandert på fiolinen sin gjør bare låten enda sterkere, og skulle du føle for å felle en tåre selv så forstår i hvert fall jeg hvorfor.

Nordgarden har skrevet åtte av låtene selv, med hjelp fra Jo Sverre, A.Enger, J.Demker, A.Modiggård, L.Kjer og N.Rosstrom, men har funnet plass til én cover. Vi sakker om en lekker utgave av deLillos "Finnes det en kvinne", en låt Lars Lillo & co ga ut på Suser Avgårde (1983), Nordgarden har tatt litt tempo ut av låten, gjort den litt mer akustisk, en tanke mer skakk, og det klar låten. Et herlig punktum på et album du virkelig bør ta deg tid til å sjekke ut.