Feber er en nordnorsk duo bestående av Inge Bremnes og Helle Larsen, to artister som har styrt på hvert sitt hold i en årrekke og som nå har slått hodene sammen for å berike livene våre med nydelig indiepop. "Can I Get Some Adult Supervision?" er en debut det virkelig står respekt av.
Pop
Etter å ha lyttet til "Midt på treet" et par måneder nå er det svært fristende å si at denne hans sjette studioplate er den beste så langt. Jeg vet jeg har følt dette før, og det er jo et tydelig tegn på ting og tang.
Frontmannen i Jack Stillwater, Terje Espenes, har lagd et album om det familiære og nære, og synger for første gang på dialekt. Spennende og skummelt for vår egen Springsteen-tolker.
Kåre Indrehus er ute med sitt sjuende studioalbum, det tredje på Apollon. Også denne gangen fortsetter han søken etter sitt perfekte utrykk, selv om han egentlig fant det på første forsøk, så det er vel mer korrekt å hevde at han søker å videreutvikle det, noe han lykkes litt med hver gang.
Tom Roger Aadland er en artist vi har fulgt ganske så nøye i noen år. En melodimaker og tekstforfatter det oser kvalitet av. Nå er han her igjen, denne gangen med sitt tiende studioalbum - "Skyer". Undertegnede har alltid store forventninger når sånt skjer, så lista ligger der oppe et sted.
Det er noe helt naturlig og lekent over disse sangene. Befriende genuint og forfriskende lett. Lett som en sommerbris under en blå himmel som såvidt tar tak i luggen og fyller deg med alt det beste ved tilværelsen.
Med sin klokkeklare stemme der både lengsel, melankoli og håp trer fram er mannen fra Kristiansand mer enn en artist som passer perfekt en vakker søndagsmorgen. Men Stein Roger Sordals musikk gjør også det. Den demper stressnivået betraktelig selv om det ikke er der in the first place, for å si det på godt norsk.
Jeg måtte sperre opp øynene da jeg fikk nyss om at Øystein Dolmen og Jovan Pavlovic hadde funnet sammen i et prosjekt de kaller To Små Bulgarere. Som blodfan av både Knutsen & Ludvigsen óg Jovan Pavlovic måtte jeg selvsagt klype meg i armen, men det gjorde forferdelig vondt, så jeg slapp taket og satte meg ned og gapskrattet istedenfor.
Vi sparker Norge Rundt i ræva, og kjører på med omtaler av de viktigste, norske utgivelsene. De som får altfor lite oppmerksomhet, og som alle burde sjekke ut.
De urgamle utgavene av The Wilhelmsens satt hjemme i hhv Torsken og Elverum, mens ungdommene tok seg av sigg-øyking, øldrikking og festival. Hva jeg likte best under årets Øyafestival? Det kan du lese om her.