Når trykkokeren Studentersamfundet i Trondheim tar i mot Ola Kvernbergs Steamdome II: Hypogean, skrives et nytt kapittel i dette mesterverkets liv. En lek uten ende!

Tromsø-bandet Aromatic Ooze er ute med debutsingelen "Questgiver", og den gikk rett hjem her på Senja. Psykedelisk rock som oser av 60- og 70-tall. Album slippes senere i år, og det ser vi virkelig fram til.

Kosmik Boogie Tribe har fulgt opp 202-utgivelsen "Let's Rock the Fuck Out !!!" med volum 2. Nå har dette vært et forventet album, all den tid den første skiva het volum 1. Og bandet og plateselskapet Blues For the Red Sun har heldigvis ikke endret på formelen. Her får vi servert nye doser høyoktan-rock, de kuleste coverlåter, og noen snodigheter som sukrer det hele.

Colonel Roger er ute med oppfølgeren til den selvtittulerte debuten fra 2017. Ventetiden har vært i overkant lang, men med et resultat som dette er det vanskelig å sitte her og surmule.

The Wilhelmsens-favorittene i White Trash Blues Band er endelig klare med sitt lenge etterlengtede debutalbum, "We Got Time to Waste", og de fem herrene svikter oss ikke. De klarer derimot å imponere stort, med en variert, knallhard, rock'n'roll-fest av ei skive.

Sturle Dagsland er et fenomen som vanskelig lar seg beskrive med ord. Opplevelsen er rett og slett unik. Med poetisk innlevelse har vi gjort et forsøk på vår kanskje vanskeligste konsertomtale til nå.

Et nytt, norsk favorittband så dagens lys midt i korona-faenskapet. Thee K-Otics er sånn cirka alt som er deilig med rock'n'roll.

Verdens beste gringoer er tilbake - bevæpnet med tolv rock'n'roll-killere hentet fra toppen av den øverste rockehylla.

The Hypogean er et krevende verk, det evner å trykke på alle knappene i det sensoriske apparatet, det leverer høye målinger på den euforiske skala. Men, som en god vin trenger det luft, man må rett og slett ha litt rom rundt seg. Det er vanskelig å sitte stille.

Den er vel ikke ny lenger, men det betyr ikke at den ikke fortjener oppmerksomhet. The Big Rewind kan hende vi snakker om i mange år. Noe pop er ferskvare, og noe er solid. Det Secret Treehouse driver med har ingen best før-dato.

Det er mørke tider, pesten er her. Ikke før vi har tatt inn over oss at det er kommet en mutert engelsk variant, så kommer det sannelig en indisk mutasjon også. Kanskje skulle vi sett det, men som lyn fra klar himmel slipper Goat The Head ny skive, Strictly Physical. Elleve år etter den forrige. Den egendefinerte sjangeren Contemporary Caveman Death Metal er faktisk akkurat den mutasjonen verden trenger akkurat nå.