Farget av en magisk konsert og et fabelaktig album, så tror jeg på et gjennombrudd for de unge herrene i The Impossible Green. Kvaliteten er såpass at rekkevidden fort kan bli global, tenker jeg. I min verden, så er det ikke umulig at noen små grønne menn også har fått med seg dette. Men har du fått med deg det siste albumet "In Technicolor"?
Som en fjærlett bris legger Fay seg over oss, og steg for steg bæres hun dypere og dypere inn i en skog av støttende hender. På en slags gullstol transporteres hun rundt, bandet øser og øser kjærlighet over oss, mens vi gir støtte og omsorg tilbake.
Danko Jones er en artist på omtrentlig min egen alder, som synger om å knulle i baksetet på en Cadillac. Ja, dette er rock'n'roll. Det er også veldig energisk og rett i trynet på pønkete vis. Hvordan en konsert med denne fyren er, kan du lese om her. Det kommer også noen tanker om siste studioalbum som kom ifjor.
Den siste måneden har Byscenen i Trondheim vært under beleiring. De involverte har vært en sekskløver kledd i dress og vernemaske, bevæpnet med baseball bat, brekkjern og andre slagvåpen. I salen har til sammen 10 500 publikummere danset ompa til de dør, for djevelens orkester viste ingen nåde fra scenen.
Gleden ved å oppdage ny og god musikk er fortsatt like stor. Jeg håper dette bare er starten fra denne brasilianske kanten, for nå følger jeg med. Jeg har ikke tenkt å slippe taket i denne fenomenale artisten.
På en konsert med Romano så får musikken tale for seg selv, det bys ikke på noe anekdotisk småprat mellom sangene. Ikke driver han og stemmer og bytter gitarer så ofte heller, så perlene kommer tett på denne snoren. Det blir ikke særlig bedre enn dette.