Sånn cirka nøyaktig 35 år etter at ska/reggaebandet MT Hammed fra Oslo så dagens lys i hovedstadens dunkle undergrunnsbelysning er de endelig klare med sitt lenge etterlengtede debutalbum. Det sier seg nesten selv at det har vært en lang reise, og lange reiser har som alle vet en tendens til å plukke opp mye underveis, noe som både kan høres og føles her.

De urgamle utgavene av The Wilhelmsens satt hjemme i hhv Torsken og Elverum, mens ungdommene tok seg av sigg-øyking, øldrikking og festival. Hva jeg likte best under årets Øyafestival? Det kan du lese om her.

Når oljen tar slutt er det ingen tvil om hva de kan satse på i Rogaland. Med alle banda i de hardere rocke-sjangrene fra fylket for tida, er det bare å begynne å lage gitarer og fuzzpedaler.

Pønk, skitten rock'n'roll, hardcore, høyoktanblues. Kall det hva du vil, men det Haldens store sønner i Göttemia driver med er fett som faen, og noe enhver som elsker rocken sin energisk og vill må sjekke ut. The Wilhelmsens har tatt for seg den spillernye skiva "Decadence", og det endte med en heftig forelskelse.

Norges rock'n'roll yndlinger er på hugget igjen. Med sin femte langspiller siden debuten i 2013 fortsetter de der de slapp med sin forrige spellemannsprisvinnende skive.

Trofast som noen er The Dogs ute med nytt album så snart vi ser den første mandagen i et nytt år. Men, det var på hengende håret at de fikk ut sitt åttende album, siden gjengen har drasset rundt på blytunge kumlokk gjennom hele 2019. Sånt tar på. Kanskje de tenker seg om og holder seg til tees og buttons neste gang de skal selge merc i tillegg til sin hardslående rock'n'roll.

De er blytunge og hardtslående, melodiøse og med pondus i både bøtter og spann. Det er ikke vanskelig å forstå at denne firemannsflokken har trua på det de holder på med, noe de beviser her på sin første utgivelse på fem år. De er på jakt, og det henger en eim av blod i den kjølige høstlufta.

De fleste med en reel rock'n'roll-interesse i hovedstaden og områdene rundt, er nok oppmerksomme på punkrock/hardcore-bandet Exploding Head Syndrome. De har snart herjet undergrunnen i hele 10 år, de har gitt ut et par langspillere, og de har varmet opp for folk som Satyricon, Sham 69, The good The Bad and The Zugly og Blood Command, for å nevne noen.

Tempel ble dannet av Kvelertak-trommis Kjetil Gjermundrød og hans to brødre Espen og Inge, dette sammen med barndomsvenn Andreas Espolin Johnson. Nå slippes den egenutgitte debutplata på nytt over hele verden. Bandet spiller metall så det knaker i veggene, og den observante lytter vil gjenkjenne en drøss med sjangere og stiler her. Alt fra hardcore-vokal, black-metal-partier og thrash-brekk, til mer melodisk shredding og helt klassisk rock-riffing.

I anledning konserten på torsdag med The Good the Bad and the Zugly, er det på sin plass å oppdatere omtalen av den djevelsk kule skiva karene slapp i fjor, "Misanthropical House". Med ny plattform og spillernytt design hos The Wilhelmsens ser den nå mye kulere ut, noe som passer bandet godt.

Vi digger dette hardcore punkrockbandet fra Stavanger som visstnok har hentet noe av sin inspirasjon fra band som Refused, Gallows, The Ghost Of A Thousand og The Bronx.