Trofast som noen er The Dogs ute med nytt album så snart vi ser den første mandagen i et nytt år. Men, det var på hengende håret at de fikk ut sitt åttende album, siden gjengen har drasset rundt på blytunge kumlokk gjennom hele 2019. Sånt tar på. Kanskje de tenker seg om og holder seg til tees og buttons neste gang de skal selge merc i tillegg til sin hardslående rock'n'roll.
Garage
Mandalai Lamas er et nytt norsk orkester som lener seg frekt og uanstrengt på 60-tallets psykedeliske velmaktsdager, og med garasjerockens glansperiode som rettesnor, demonstrerer de til gangs at de egentlig hører til i en annen tid, helt tilbake til da denne musikalske sjangeren hadde sin storhetstid.
Fra fagre og ofte regntunge Bergen kommer garasjepunkerne The Hiveminds som denne høsten debuterer med en selvtitulert fullengder. Og som bergensere flest, sparer heller ikke disse på kruttet. Det er temmelig full pinne fra start til mål, og om de ikke akkurat finner opp det nevnte kruttet, så bruker de det i alle fall til gangs, og det på en aldeles utmerket, for ikke å si, intelligent måte.
Mike Krol er en grafisk designer fra Los Angeles som lager de fineste powerpop-låter, pakker dem inn i vreng og fuzz, og framfører dem som om det er det siste han gjør her på planeten. Liker du Jay Reatard, Ty Segall, Built To Spill, The Strokes eller King Tuff så er det stor fare for at du blir hekta dette.
Blomst følger opp debuten med kruttsterkt og energisk garasjepønk, og har i vokalist Ida Dorthea Horpestad en vokalist som nærmer seg eliten av rock'n'roll-sangere i Gamle Noreg.
Hva får du hvis du samler fire herremenn fra Grenland som har elsket rock’n’roll i mer enn tre tiår, ikke kan få mange nok prosjekter å involvere seg i, kommer sammen innimellom for å storkose seg musikalsk, med trommer, bass og gitarer, og lager låter med ujevne mellomrom?
Vi er så vidt inne i det nye året, og tradisjon tro den første mandagen, er The Dogs tilbake med nytt album – det sjuende i rekken. De er heldigvis lett å kjenne igjen også denne gangen (ikke at vi trodde noe annet), noe The Willhelmsens er lettet over.
Ole Mortens internasjonale album fra 2018