Da jeg trodde det ikke kunne bli bedre fra Aadland, ble det akkurat det. Helt plutselig og alene med et utvalg gitarer i egen stue. Ikke spør meg for jeg blir bare å hevde at dette er den rette oppskrifta.

Etter å ha lyttet til "Midt på treet" et par måneder nå er det svært fristende å si at denne hans sjette studioplate er den beste så langt. Jeg vet jeg har følt dette før, og det er jo et tydelig tegn på ting og tang.

Når Randi Tytingvåg Trio omfavner en sang oppstår det et åndelig felt som det nesten går an å berøre rent fysisk. De tre musikantene har en kjemi som vibrerer i et stille rom. Et harmoniens og salighetens triangel som jager alt det uvesentlige ut av øyeblikkene de skaper.

Med sin klokkeklare stemme der både lengsel, melankoli og håp trer fram er mannen fra Kristiansand mer enn en artist som passer perfekt en vakker søndagsmorgen. Men Stein Roger Sordals musikk gjør også det. Den demper stressnivået betraktelig selv om det ikke er der in the first place, for å si det på godt norsk.

Er jeg en psykonaut? En reise gjennom albumet Yay!

Aurora åpnet sin eske! Endelig fikk Gaia og Prometevs viljen sin, de mest utsøkte toner strøk deres hjerter.

Tony Gonzalez er en særdeles talentfull kar fra Narvik, kjent fra band som Barren Womb og Twin Serpent. Nå er han ute med soloprosjektet Velcro Dog og albumet "Misanthropology", med låter som viser Tony fra sin mørkeste side. Og steike som det fungerer.

Det blir tidlig klart at i kveld blir det mye corazón. Vi slukes i den elektriske atmosfæren det akustiske bandet serverer.

Det er fort gjort å bli feiet overende når dette stjernelaget fra Balkan, Palestina og Norge fyrer i gang sitt akustiske maskineri - som på ingen måte har det maskinelle uttrykket i seg.

Yobrepus uttales visstnok Superboy (navnet baklengs, altså). Vi snakker om det studioprosjekt fra Oslo på smått legendariske Apollon Records. Dette er det andre albumet fra disse, men det er første for min del.

Wudewuse er ute med sitt andre album, Northern Gothic, et resultat av en "cosmic death trip", hvis vi skal tro på ryktene. Det er uansett et album man kan fundere litt over.

The Northern Belle Solo er Stine Andreassen fra Tromsø, også kjent fra Silver Lining. Hun har alltid hatt et stødig band i ryggen når jeg har sett henne live, så det var en viss spenning knyttet til denne konserten. Alt fra hvordan hun takler dette uten en gitarist som Bjørnar Brandseth som i ryggen, hva med lyd, og hvor proff blir produksjonen når vi visste at dette skulle sendes hjemme fra leiligheta?