Nekromantheon – The Visions of Transmegistos

Er det én ting Nekromantheon klarer, så er det å gi ut gode album. Dette er den tredje langspilleren deres, og i tillegg har det kommet et par splitter, samt en EP. De foregående utgivelsene har gjort at forventningene har vært usaklig høye, men det spiller ingen rolle når dette er resultatet.

Det var spennende da de første singlene kom på rekke og rad i vinter, og dette har vi omtalt på Facebook-sidene våre allerede. Men hvordan ble et helt album?

I presseskrivet står det at inspirasjonen er gammal thrash metal, og Slayer har blitt brukt som referansepunkt mang en gang, men det ligger kanskje likeså nært Venom og Dar Angel. Her går det unna, fra første anslag på tittellåta, og det gir seg ikke før vi er i mål med Zealot Reign.

Nekromatheon har kanskje ikke funnet opp kruttet, men det har virkelig funnet ut hvordan det skal brukes for mest mulig effekt. Åpninga er, som nevnt, et kanonkule av ei låt, og det spinner av gårde på den korte Seven Rulers of Fate, og du blir litt redd for at du aldri skal få igjen pusten. Ingen fare, dette er ikke et langt album, og kjøper du vinylen får du pustepausa når du snur plata. Det er ikke mye lenger enn Reign In Blood, som jo også er malen for mye av det disse gutta serverer.

Man skulle nesten tro det ville blitt ensformig så lenge at går såpass unna, men det er tydelig at dette er thrash-fans som bruker god tid på låtene sine. Jeg regner med at det har vært en del småkjedelige øvinger hvor flikking og terping har stått på agendaen, men så lenge det er dette vi får er jeg glad gutta tok en for oss metallhuer.

Plata slippes 30. april. Da vet du hva du skal høre på på arbeidernes dag. Enjoy!