VIDEOPREMIERE: White Trash Blues Band - White C

I etterkant av plateslippet i mars har The Wilhelmsens blitt enda bedre kjent med bandet. Vi har endelig fått høre dem live, og ikke minst møtt karene på ordentlig. Møtet fant sted under årets Leirvaag Musikkfest i Gryllefjord på Senja, en slags festival undertegnede arrangerer. Der koste de seg fredag med konserter av unge, lovende Vilde Bye, kompisene i Quarter Wolf, og verdens tøffeste rock'n'roll-band, Kosmik Boogie Tribe. Lørdag gikk de på scena etter at superhelt Dag Vagle og Nordens tøffeste og viktigste hardcoreband, Rumblin' Retards, hadde varmet opp folket. Der hamret de gjennom låtene sine, og smeltet mitt kransåretette hjerte med en absurd sprek og nydelig versjon av The Replacements klassiker "Takin' a Ride", med en spinnvill Marius Kromvoll på vokal. Jeg ble et lykkeligere menneske i løpet av de knappe tre minuttene den varte.

Et par måneder hadde vi presentert en digitalkonsert med karene, en konsert som gjorde mange hundre mennesker lykkeligere. I en periode med 3-4 millioner digitale konserter med trubadurer smelte de til med en lykkepille av en konsert, og ble med i gjengen som beviste at de gamle fortsatt er eldst. Fikk du ikke med deg den happeningen så er tusentipset herfra at du gjør noe med det.

Under musikkfesten her nord skjedde noe viktig og særdeles gledelig, som var foranledningen til at vi i dag kan presentere en spillerny låt og video med våre nye favoritter. Kari og Robert hadde som vanlig endt opp på Senja den siste helga i juli, og i løpet av helga skrev de kontrakt med karene i WTBB. De skulle rett og slett bli en del av den lekre stallen av artister og band som gis ut på labelen Blues For the Red Sun. En merkedag, og en gledens dag, altså. Album slippes en gang utpå nyåret, muligens når det begynner å sildre i bekker og hestehoven spretter fram, men allerede nå får vi den første smakebiten - "White C".

I gotta tell you the reason
I know I've been born again
I'm on my way to the valley
Where I will live alone
Your name is all I trust
I shouted out your name
You thought me all I know
I'm gonna rest at your feet

I'll shame you the way you want it
I'm stretched back onto the couch
You came along and ruined my position

Det tar nøyaktig et tidels sekund å skjønne at WTBB er ute på et rock'n'roll-oppdrag, og at de ikke har tid til noe dill og dall. Et tungt og fett komp, gitarer som fyrer av riff, og en vokalist som er på det berømte hugget. Jan Magnar Hatlemark synger som om han vokste opp sammen med en ung Rod Stewart, en drita Lemmy og en påskrudd Ross Knight. Han messer ut meldingene sine som om han mener alvor, med en passe hes røst og alvorlig cool attityde. Litt nedpå, med andre ord, men han får svar på tiltale av resten av bandet, som korer på med ei hånd på ballene. Og, sammen kauker de ut refrenget, som om de er verdens livligste pub-band, og som om de er født til å drive på med rcok'n'roll. Og akkurat det tror jeg det er mye i. At de har "ordentlige" jobber på dagtid får så være, for i en ideell verden hadde de gitt faen i det og pøset på i en røykfull kjeller eller innredet garasje med kjøleskap.

"White C" er på alle mulige måter en intens lykkepille av en låt, rock som rock skal være, med musikere som på pøser på med energi og tempo. De kan minne om Kosmik Boogie Tribe i flekkene, og jeg hører mye Cosmic Psychos i låten, men mest av alt klarer de kunststykket å være svært så originale i en sjanger hvor tusenvis av band har kjørt på med det samme i fire-fem tiår. Akkurat det er lakmus-testen min, testen som skiller skikkelig fete band jeg vet at jeg kommer til å følge så lenge det er pust i meg (eller bandet), og band som driver med straight etteraping.

WTBB er et band med en gedigen B, mye fordi alle karene får anledning og rom til å peise på med sitt. Paul Daniel hamrer som alltid stødig som Fanden selv, og kompaniskapet med bassist Svein Andre Røe er bare så beintøft at selv Magne Vannebo og Vegard Strand Holthe nok nikker anerkjennende og tar seg en skål. Asgaut Bakken og vokalist Hatlemark er gitaransvarlige, og dette er to karer som står godt til hverandre. Riffing kan de, når de trenger noen fillers så fyrer de på med sorten, og noen små, kjappe solopartier går unna i rekordfart. Akkurat som jeg liker det. Og så har de en trollmann med som sistemann i bandet, karen som byr på de viktige lydene som fyller ut lydbildet, og som krydrer med tangentene sin der låten må spices opp. At han i tillegg er mannen bak videoen sikrer han trollmann-status.

To make sure I stay restless
Now it's the time to get the itch out
To stirr up my soul
And wear it out

En stilig og cool bridge gjør seg alltid i en ballesparkende rocker, og selvsagt byr WTBB på det. Og, her byr Hatlemark virkelig på seg selv, vrenger sjela og stemmebåndene, og melder seg på A-laget blant norske rockevokalister. Paul og Svein Andre skifter takt, riffet endres, og hele gjengen låter som om de stortrives i hverandres selskap. Av sånt noe fødes låter som vil havne på en haug av mine spillelister som heter noe med "rock". 

I gotta tell you the reason I failed
I got stuck inbetween
I never knew how much it meant to me
To be left alone
To strangle me without a rope
Cause I didn't take care of them
Like I was supposed to do
To stirr up my soul and wear ut out

"White C" er et lite mysterium når det kommer til lyrikken. Selv ender jeg opp med en passe snål følelse av at dette handler om ei passe heftig jul som går galt, med et skjult White Christmas-budskap, for så å tenke at dette er en slags skrudd hyllest til kokain og fest med den sorten. Født på ny, legge turen til utkanten for å bo alene, noe som minner om en avansert hyrdestund, kløe som ikke forsvinner. Joda, kokain må være tema. Kanskje kokain i jula? Men, nei, ifølge Hatlemark er det ikke det låten handler om, så da melder jeg pass. Og det er svært ofte like greit.

Å lage musikkvideo til et band som WTBB er ikke det samme som når Metallica er i samme oppdrag. Robert Dyrnes og Kari Westergaard er riktignok noen fin-fine folk som er i bransjen for å hjelpe band de digger opp og fram. De har signet bandet på Blues For the Red Sun, men millioner til video er det dårlig med. Hadde de hatt millionene hadde de neppe brukt dem på musikkvideo heller. Heldigvis. Så, skal de på YouTube så må de være kreative og gjøre det enkelt. Og de må gjøre det selv. Da handler det om å finne en idé som er enkel nok til å la seg gjennomføre på et par timers opptak. Som Erling så klokt sier, "vi speler i band for å lage musikk, ikkje drive med skodespel. Så store opptak med stort crew, sminke og statistar er ikkje noko for oss."

Jobben ble gjort etter at han fant en app som laget et sjukt lo-fi bilde, en app han umiddelbart skjønte at han kunne bruke. Så, han filmet litt i øvingslokalet med telefonen mens bandet latet som om de spilte låten, fant noe kule animasjonsfilmer på www, klipte til herligheten på et par små timer, og vipps - en stykk musikkvideo til "White C" var klar. Det kan være lurt å ha noen kløktige teknologi-karer med i ethvert band.

Kos dere med videoen og låten, folkens, og ha ei skikkelig fin-fin og rocka helg!