Med prog skal landet bygges!

Hvis du ikke har hørt om Monograf før så gjør ikke det noe. Denne Oslo-baserte kvintetten debuterte i 2019 med Nadir, og de har et mål om å unngå klisjeer, men blander post-rock og norsk folkemusikk. Det må være et greit mål å sette seg. Men, når de målet?

Det er kanskje ikke så mye klisjébruk på Nadir, men gjenkjennelsesfaktoren er der - bare du gir den litt tid. For dette er ikke vers-refreng-vers-refreng-refreng-refreng-fade. La albumet gå et par runder, så hører du etter hvert alt denne musikken er satt sammen av - både lydmessig og sturkturelt. 

At felespillet er det som slår deg først som folkemusikkinnslaget er ikke rart, men etter et par runder er det ganske mye av arrangementet som er basert på folkemusikk, og kanskje ikke bare norsk. Middelalderens visekunst og drone viser seg også for lytteren. Fans av Gåte og Seigmen liker nok dette ganske umiddelbart, men for en som ikke er all verdens begeistret for de to nevnet bandene er det mer Anathema-følelsen jeg falt for. Det er litt urimelig å sammenligne, men i og med at det er en debut og et nytt bekjentskap, trenger jeg å ha en eller to knagger å henge det på, for knaggene som folk, drone, stoner, vise - alle passer litt her og der, men er ikke dekkende og beskrivende nok for Nadir. Fellesnevneren er progressiv, uansett hva bandet måtte mene om post-rock som merkelapp. 

Den digitale utgaven av Nadir er fem låter lang, hvorav siste låt, Horde, er et kvarters drone-verk, og var også tittelsporet på en digital EP, som var det første Monograf ga ut. På vinylen får du også den andre låta på Horde-Epen, Ned I Vester Soli Glader - og hør her: Vinylpakka består av to 12" maxisingler, og disk 2 er Horde-EPen! Det betyr også at skal du ha god lyd på dette albumet er det bare vinyl som gjelder! I tillegg er coverarbeid og lay-out, ja hele produktet, så forseggjort at det nærmest er et smykke.

Det er vanskelig å ta for seg Nadir låt for låt. For meg er dette et album du hører på fra a til å (a til d, da, siden det er en firesiders vinyl), og oppbygningen og rekkefølgen på låtene er nok bevisst satt sammen for å lage en sammenheng og en helhet. Når det blir nok drone kommer folkemusikken fram, og når du synes det blir nok av den kaster de plutselig på med litt øs (men i edruelige mengder).The Golden Calf ble sluppet som singel før albumet kom, men dette er ikke den beste eller den mest representative låta, spør du meg. Kanskje haddde åpninglåta Grails vært mer naturlig, men å gi bort åpningslåta først er kanskje ikke så lurt...? Den skal jo sette standarden for et album.

Faren for å drukne i progutgivelser i Norge er stor for tida, men jeg synes Monograf klarer å stikke seg opp og fram i jungelen av kvalitetsprog. De gjør det ikke lett for seg sjøl med å blandinga si, og Nadir er et album som krever tålmodige lyttere - og det fortjener det virkelig! De platene du hører mest på er gjerne de som trengte litt tid. Jeg gir gjerne bort tid til Nadir, og er spent på hvordan dette er live. Fuck off til korona! Vi vil ha Monograf live! Nå! Heldigvis har jeg et smykke av et debutalbum så lenge!